Merethe var på besøk hos oss i dag! Det var så utrolig koselig og herlig å se henne igjen!
Men nå blir det ekstra trist og lett og savne deg igjen :(
Vi overlever da!
Tusen takk for gaven!! Thumbs up <3
Kjempe glad i deg vennen!
Merethe var her på besøk i dag! Det var kjempe koselig å se henne igjen! Gjett om.. Men nå blir det jo til at jeg kommer til å savne deg mer igjen :( Men klarer vel å komme over det!
Hun hadde forandret seg så masse og det var godt og se at hun hadde det flott!
Takk for gaven vennen!
Kjempe masse glad i deg!
Ja de som har lest har lest mine tanker fra i går, kan tenke meg at dere sitter der spente nå og lurer på om jeg kom meg opp til skolen i dag, ehm i går...
Svaret er da *drommevirvel* NEI! Det er så hardt, så altfor hardt å komme seg på skolen.. Jeg forstår det ikke.. Skolen skulle vært ett JA, jeg vil på skolen i dag og ikke NEI, jeg vil sove lenger i dag tenk.. Hmm.. Det er hardt ja, men hvem har vel egentlig sagt at livet skal være lett..
Og ja jeg vet jo egentlig at jeg hadde tysk heldagsprøve, som jeg faktisk var nødt til å ha.. Men det er såååå lett og bare, ja vi sover litt til i dag vi lille venn..
Ja men nok om det..
Jeg og Anto har laga en ny blog sammen i dag, og jeg linker den under her :)
Og her har dere link til min engelske side/And here you have the link to my english blog:
Sitter her og klokken er 04:09.. "Hva faen sitter du oppe så sent for?" tenker du kanskje da...
Altså jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aner ikke, det bare blir sånn.. Glemmer tid og sted, plutselig sniker øynene til seg en titt nedi høyre hjørne og der facer man skrekken.
KATHY! DU HAR 3 TIMER TIL OG SOVE!
Det er litt trist at det du kjemper med hele livet er den såkalte døgnrytmen. Den er som et drug. Jo, nå skal jeg forklare sammenligningen.. Følg med!
Noen (u)vaner med drug
Noen (u)vaner med døgnrytmen
Men samme det.. Nå sitter jeg hvertfall her i ulykken og har enda mindre sovetid.. Det blir spennede og se om jeg klarer å stå opp til heldagsprøven i tysk i morgen! *skål* for den!
Lykke til Kathy!
Tja, ser ikke ut som om den kommer i dag..
Men for dere som faktisk gidder å lese bloggen så skal jeg bli flinkere :)
Men det er forsåvidt ikke noe gøy å skrive når ingen kommenterer heller ;)
Jeg kan vel si atte denne sangen beskriver veldig mye som forgår inni meg for tiden, når det kommer til både vennskap og alt rundt dettA.... :|
Lyrics to 7 Things
Dagen i dag har vært litt merkelig, eller egentlig ganske merkelig. Klarer liksom ikke å sette ord på det. Altså hvordan kan jeg ha det som plommen i egget og samtidig ha det helt forferdelig? Hvordan kan man kombinere disse to følelsene slik at de ikke kræsjer med hverandre og tar hverandre over fullt og helt? Ja that's the question!
Var hos rådgiver på skolen i dag, og vi snakket faktisk utrolig lenge. Det ble vel litt over en times tid ca.. Snakket masse om PPT-tjenesten og fortiden gjennom mobbing på skolen og av lærere, på fritiden og faktisk litt dårlig arbeidsmiljø på lærlingjobben.. Altså nåtidens klasse minner meg veldig mye om da jeg var 17 og hørte til dette trinnet... :(
Men hun sender meg faktisk til psykolog, tenke seg til det.. Pga de tidligere depresjonene mine og nåtidens fravær, så sender hun meg dit. Aldri vært hos en jeg, hvordan burde jeg ta dette? hmm, blir spennende og se.. Kanskje alt kommer frem for en dag.. Blir kanskje godt også? Hvem vet?
Hva er den fine grensen mellom trofast og ikke-trofast? Hva gjør at noen egentlig dolker deg i ryggen, sånn helt uten videre fordi de selv føler at de må gå videre?
Det er egentlig ganske vanskelig å stille seg selv slike vanskelige spørsmål iom at du har som regel vært brodden til det utbrutte selv. Hvorfor klarer man ikke å snakke for seg selv, men er nødt til å snakke igjennom andre for å få ut minst de enkleste ting? HEI, jeg er ikke interesert i å være venn med deg lenger! Det er ikke verre enn det.. Ikke så hardt å få ut følelsene sine..
Venner er venner uansett hvor man er bosatt i verden.. PUNKTUM..
Fant ut at jeg kunne no ta meg råd til en hårklipp og farge verdt 1755 norske kroner for engangs skyld (A)
Høsten bringer kulde, farger til tilværelsen, men nesten aldri lykke. Hvorfor skal alltid de depressive tankene følge etter når egentlig høsten skal være inngangen til den fineste tiden på året? Hvorfor skal alltid ting være så vondt innvendig når man vet at lykken i det hvite er rett rundt hjørnet? '
Slik er det ihvertfall for meg når jeg sanser det første kuldedraget streife mot nesen og ørene mine. Da kommer gleden innvendig fordi jeg VET at det første hvite gullet vil falle snart. "Lykken varer ikke evig", har blitt sagt mangt en gang i forskjellige sammenhenger. Det er trist å vite at dette er en "stygg" sannhet. For høsten bringer faktisk med seg alt for mange tanker som skal ligge oppi skolten å surre rundt i 4-6 mnd, sammen med det trykkende mørket som legger seg over jordoverflaten.
Det er på denne tiden av året folk flest faller tilbake i sin triste tilværelse og tankene spiser oss opp innenfra, sakte men sikkert.
Jeg er en slik person som tenker på alle andre før jeg tenker på meg selv og tar til meg hva alle andre rundt meg føler. Mang en gang har mennesker rundt meg sagt at jeg er nødt til å slutte med det, slik at jeg ikke fyller meg opp med tristhet og tomhet. For det er nemlig tom jeg føler meg når jeg ikke får ut det jeg går rundt og tenker på. Men igjen så er det rett og slett for hardt for meg og svikte de jeg er glad i når de trenger meg som mest, så jeg skyver vekk alt som har med meg selv å gjøre. Stenger det inne i de trangeste labyrinter og kaster bort nøkkelen for evig og alltid. Så fremt ikke den dagen kommer hvor nøkkelen hadde fryktelig lyst til å komme tilbake å ødelegge meg.
Så hvorfor er det slik at alle de millionene som finnes her i verden skal ha en personlig break down på akkurat samme tid? Er det meningen at verden skal gå halvveis under hver eneste høst?
Akkurat nå synes jeg det er deilig å hjelpe de i nød. Spesielt deg min venn, du vet hvem jeg snakker om, men tenkte du skulle slippe å ha navnet ditt på trykk i en slik offentlig blogg. Du må vite at jeg alltid er her for deg selvom vi ikke har kjent hverandre i en evighet. Men tro det eller ei, det føles ut som en evig lang årgang. Jeg er utrolig glad for at jeg begynner å bli kjent med deg! Og jeg har begynt å bli utrolig glad i deg, aner ikke om det har noe med åpenheten vi har oss i mellom, men jeg skal garantere deg at den spiller en veldig stor rolle. Håper at du en dag finner ut av det du tenker så mye på, for det vil hjelpe deg så utrolig mye. Men i mellomtiden så er jeg her for deg til alle døgnets tider, tom om du er nødt til å ringe Anette for å få tak i meg.. <3
Håpet mitt er at en dag så får jeg mulighet til å hjelpe alle mennesker i verden, men jeg vet at det er nesten helt umulig, om jeg ikke blir vanvittig rik.
Kjære Høst
Så mørk og Trist
Men samtidig så innderlig god
Gi oss din prosent av godhet
Kulde, trivsel og lek
Ingen sorg og tomhet
Kjære Høst
Hvorfor skal alt komme slik plutselig? Forsvinner det aldri helt? Det føles som om man blir spist innenfra som ett svart hull....
Pluselig dukket alt opp igjen, alt savn som jeg hadde gjemt bort kom tilbake. På slike kvelder som dette tenker man masse og alt som har funnet sted i ens fortid kommer lett tilbake. Føler man er ekstra sårbar på nattetid. Hvorfor skal det være sånn?
Jeg er egentlig ganske lei av at jeg alltid skal sitte foran datan og høre på nedbrytende musikk og ødelegge meg selv på den måten som jeg gjør. Det er absolutt ikke bra, for jeg har det så ille så lenge etterpå. Det er lenge siden jeg har følt meg så nede som jeg gjør nå. Alt går dårlig for tiden, føler at alt går i mot meg.....
Min største frykt er at jeg får depresjonen tilbake. Har ikke lyst til å være der hvor jeg var igjen. Depresjonene mine har kanskje vært det verste jeg har vært igjennom noen gang i mitt liv, det er akkurat som om man ikke klarer å styre hodet og kroppen sin selv. Sist gang jeg hadde despresjon gikk jeg igjennom mange tester hos legen før han skrev ut sovepiller. Han mente jeg var utmattet og trengte en lang hvile, jeg var utbrent på en måte i tillegg til alt som skjedde i livet mitt..
Jeg har aldri hatt en god barndomstid, alltid vært den som ble mobbet for alt og ingenting bare fordi jeg var den som ikke var den mest utadvendte. Når jeg var på skolen var livet mitt et rent helvette. Jeg ville ikke at mamma og pappa skulle vite at jeg ikke trivdes på skolen så jeg holdt alt inne og latet som ingenting. Verken foreldrene mine eller lærere visste hva som foregikk. Slik holdt det på helt til jeg en dag i 10.klasse flippa ut. Orka ikke tanken på å leve i et helvette lenger. Ungdomskolen handlet om å bli spendt ned trapper og dyttet rundt omkring, bli kalt stygge ting osv. Men så tapper jeg skulle være holdt jeg det inne til som sagt jeg flippa ut med den dagen. Jeg skrev et brev til læreren min, som han tok så alvorlig at han trodde var et selvmordsbrev(noe det ikke var, selvom jeg har tenkt på sånne ting mye oppgjennom). Dagen etter at han fikk brevet stoppet all mobbing. Jeg fikk en helt ny hverdag på skolen og alt ble bedre, utad. Innvendig var jeg fortsatt den samme.. Dette har sine spor den dag i dag.
Derfor hater jeg når jeg har slike kvelder som dette, for da kommer på en måte alt tilbake igjen og drar meg ned i sølen. Burde kanskje gå å snakke med noen, men snakking om personlige følelser er ikke helt min sterkeste side.
http://www.youtube.com/watch?v=DlpnxYzK-b0
Dette er en fantastisk sang om en gutt som gjorde livet mitt utrolig bra den tiden jeg hadde det på mitt verste. Det å miste han uten å noen gang få møte han er ubeskrivelig vondt.
Så hvorfor opplever vi smerte? Hvorfor tar man til seg alle andres smerte?
Du fikk meg til å gråte i dag, derfor dedikerer jeg dette til deg for du er så søt og god! Aldri glem at du er det...
Herregud for en nydelig personlighet du har vennen, det er godt å vite at du alltid er der og det er herlig at du og valgte å gå FHS:) Spesielt på NFHS... Du er en god og yndig sjel du og sånn at du vet det. DU klarer alt du vil her i denne verdenen. Pass godt på deg selv og ta deg god tid til å rote deg borti ting som du vanligvis ikke ville gjort. Du har sjangsen nå, TA den! Ingenting i veien for å prøve noe nytt, for jeg vet at du er sterk. Utrolig glad jeg har deg vennen og jeg er mega dega glad for at du er til! Kjempe glad i deg vennen og takk for alt det fine du skrev om meg.
Puss puss
Jeg trenger en forandring nå! Tror hele overskriften forklarer seg selv egentlig. Går rundt med en konstant hodepine om dagen. Aner ikke hva jeg skal gjøre eller ikke gjøre... Hvem bestemte at enkle ting i livet skulle være vanskelig å fordøye?
Dette ble på en måte et syteinnlegg i dag. Men shit happens! Alle takler et dårlig blogg innlegg også iblandt. Jeg har ikke skrevet her på ganske lang tid for jeg hadde på en måte glemt denne bloggen. Utrolig men ja, jeg er glemsk og alle som kjenner meg vet det godt. Nesten bedre enn meg selv. Skjedd ganske mye siden jeg skrev sist. Men nå skal jeg bli mye flinkere til å skrive så da kommer det oftere oppdateringer ut på denne siden.
Jeg har blandt annet flyttet sammen med søte Anette fra FHS og jeg har begynt på VGS igjen. Jeg går faktisk VG2(VK1 som det hette da jeg sist gikk) Realfag. Det funker sånn helt greit. Men den siste uken før høstferien var jeg borte fra skolen, har en periode nå hvor jeg trenger tid til å tenke. Aner ikke hva jeg vil gjøre med livet mitt, føler meg helt tom liksom.
Med kjærleken vet jeg ikke hvor veien går, eller om den i det hele tatt går fremover. Ting går bedre tror jeg, håper. Og ja jeg kan vente i en evighet, for jeg vet 100% sikkert hva jeg vil og det er å ha han i nærheten på en eller annen måte. Den måten vi begge trives best med:) Selvfølgelig er det tungt om det bare blir venner, men da har jeg han ihvertfall der. Venner må vi være uansett om det skal funke som noe mer. Joda, ting ordner seg!
Snart blir jeg "tante" også :D Gleder meg super masse!! Tina skal bli mamma til ei søøt jente! Lilja eller Lilje skal vakra hete, om de ikke har skiftet navnevalg etter at jeg snakket med de sist :) LYKKE TIL!
peace
