Høsten-tid for bekymringer?

Høsten bringer kulde, farger til tilværelsen, men nesten aldri lykke. Hvorfor skal alltid de depressive tankene følge etter når egentlig høsten skal være inngangen til den fineste tiden på året? Hvorfor skal alltid ting være så vondt innvendig når man vet at lykken i det hvite er rett rundt hjørnet? '

Slik er det ihvertfall for meg når jeg sanser det første kuldedraget streife mot nesen og ørene mine. Da kommer gleden innvendig fordi jeg VET at det første hvite gullet vil falle snart. "Lykken varer ikke evig", har blitt sagt mangt en gang i forskjellige sammenhenger. Det er trist å vite at dette er en "stygg" sannhet. For høsten bringer faktisk med seg alt for mange tanker som skal ligge oppi skolten å surre rundt i 4-6 mnd, sammen med det trykkende mørket som legger seg over jordoverflaten. 

Det er på denne tiden av året folk flest faller tilbake i sin triste tilværelse og tankene spiser oss opp innenfra, sakte men sikkert. 

Jeg er en slik person som tenker på alle andre før jeg tenker på meg selv og tar til meg hva alle andre rundt meg føler. Mang en gang har mennesker rundt meg sagt at jeg er nødt til å slutte med det, slik at jeg ikke fyller meg opp med tristhet og tomhet. For det er nemlig tom jeg føler meg når jeg ikke får ut det jeg går rundt og tenker på. Men igjen så er det rett og slett for hardt for meg og svikte de jeg er glad i når de trenger meg som mest, så jeg skyver vekk alt som har med meg selv å gjøre. Stenger det inne i de trangeste labyrinter og kaster bort nøkkelen for evig og alltid. Så fremt ikke den dagen kommer hvor nøkkelen hadde fryktelig lyst til å komme tilbake å ødelegge meg. 

Så hvorfor er det slik at alle de millionene som finnes her i verden skal ha en personlig break down på akkurat samme tid? Er det meningen at verden skal gå halvveis under hver eneste høst? 

Akkurat nå synes jeg det er deilig å hjelpe de i nød. Spesielt deg min venn, du vet hvem jeg snakker om, men tenkte du skulle slippe å ha navnet ditt på trykk i en slik offentlig blogg. Du må vite at jeg alltid er her for deg selvom vi ikke har kjent hverandre i en evighet. Men tro det eller ei, det føles ut som en evig lang årgang. Jeg er utrolig glad for at jeg begynner å bli kjent med deg! Og jeg har begynt å bli utrolig glad i deg, aner ikke om det har noe med åpenheten vi har oss i mellom, men jeg skal garantere deg at den spiller en veldig stor rolle. Håper at du en dag finner ut av det du tenker så mye på, for det vil hjelpe deg så utrolig mye. Men i mellomtiden så er jeg her for deg til alle døgnets tider, tom om du er nødt til å ringe Anette for å få tak i meg.. <3

Håpet mitt er at en dag så får jeg mulighet til å hjelpe alle mennesker i verden, men jeg vet at det er nesten helt umulig, om jeg ikke blir vanvittig rik. 

Kjære Høst
Så mørk og Trist
Men samtidig så innderlig god
Gi oss din prosent av godhet
Kulde, trivsel og lek
Ingen sorg og tomhet
Kjære Høst