Hva er den fine grensen mellom trofast og ikke-trofast? Hva gjør at noen egentlig dolker deg i ryggen, sånn helt uten videre fordi de selv føler at de må gå videre?
Det er egentlig ganske vanskelig å stille seg selv slike vanskelige spørsmål iom at du har som regel vært brodden til det utbrutte selv. Hvorfor klarer man ikke å snakke for seg selv, men er nødt til å snakke igjennom andre for å få ut minst de enkleste ting? HEI, jeg er ikke interesert i å være venn med deg lenger! Det er ikke verre enn det.. Ikke så hardt å få ut følelsene sine..
Venner er venner uansett hvor man er bosatt i verden.. PUNKTUM..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar