Ja så sitter vi her igjen...
Men dette er første gang det blir siste gang avreise fra Fr.stad til Grong. I påskeferien har det skjedd mye artig, ting som ikke har vært fullt så artig og ting som er fullstendig forjævelig.
Føler at jeg har vært ett eller anna ondt i mitt forrige liv, for i det siste så har vel det meste gått nedenom og hjem. Kjærligheta sprakk, min kjæreste eiendel forsvant med ett poff og jeg er nødt til å si hade bra til noen som betyr så utrolig mye for meg.
Samtidig så må jeg jo legge til at noe av det triste har snudd og blitt til det bedre:)
For å si det sånn så har jeg det bedre med Tommy etter at vi gikk hver til vårt. Jeg ønsker meg heller en venn jeg kan kødde med og si alt jeg vil til enn å være den stille rolige som ikke sier noe fordi ho er usikker på ting. Men opplevelsen var selvfølgelig tung, og det var en veldig sårbar tid. Men den nedturen ble til noe bedre=)
Hadde i dag også psykisk begravelse for mobilen min som jeg var så dum å miste på fylla i moss. Var en herlig by tur med medfølgende hodetrøkk dagen derpå. Det å miste mobilen er ikke det verste egentlig, det er innholdet man griner over. Hadde sinnsykt mye minner på den; bilder, mld og filmer.. Søte mld fra Tommy rundt den tiden vi starta å finne ut av ting. Takk gud for facebook må jeg si når det kommer til å samle inn tlf nr igjen;)
Så kom jeg på det jeg egentlig skulle skrive om.... Vet ikke helt hvordan jeg skal få det skrevet ned. Er ikke helt virkelig før jeg innrømmer det skriftlig. Det er tungt å vite at en man er utrolig kjær i skal dø i morgen. En god venn som har stått ved min side no matter what drar fra oss i morra. Hunden min har gått en stund og vært litt dårlig. Så mor og far ønsker at han skal få det bedre... Selvfølgelig er det jo det jeg skjønner jo det, men allikevel så er det så uvirkelig at jeg aldri mer skal møte på en overglad collie med en farlig blafrende hale når jeg kommer inn døra hjemme. Så utrolig glad i deg Zofty!!<3
Det er litt ironisk; vi begge tar vårt siste tog hjem i morgen.
